Lovreguleringen
Erkjennelsen av at vi lever i et flerkulturelt samfunn er uomtvistelig – og selv om brukerrettighetene har blitt gitt større oppmerksomhet i helse-og sosiallovgivningen de senere årene, er det dog betimelig å spørre om disse rettigheter egentlig kommer de minoritetsspråklige til gode i samme grad.
Innenfor dette store lovfelt er det fortsatt i stor grad den offentlige tjenesteyters skjønn som ligger til grunn for om man velger å bruke tolk eller ikke.
Imidlertid finnes det et lovverk som offentlig sektor skal forholde seg til hva angår tolkebrukers adferd.
I kortversjon dreier det seg om følgende lover og konvensjoner:
- FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering (1965)
Praktisk formål: Å hindre forskjellsbehandling av individer i et samfunn
Se lovteksten HER
- Den europeiske menneskerettighetskonvensjon EMK (1950)
Praktisk formål: Å beskytte menneskerettighetene og de grunnleggende friheter.
Retten til bruk av tolk i straffesaker, finnes det lovhjemler for i denne lov. I art 6 ”Retten til en rettferdig rettergang”, avsnitt 3e heter det: (…) å ha vederlagsfri bistand av en tolk hvis han ikke kan forstå eller tale det språk som blir brukt i retten”
Se lovteksten HER
- Utlendingsloven (2008)
Praktisk formål: Loven har et tredelt formål: Å regulere og kontrollere inn-/utreise og opphold,
tilrettelegge for lovlig bevegelse over landegrenser samt ivaretakelse av rettsikkerheten til utlendingers inn- og utreise, opphold og søknader om tillatelser. Siste, men ikke minst: Å gi rettsvern av utlendinger med krav på beskyttelse ut fra internasjonale forpliktelser (folkeretten).
- 81, 1. ledd i samme lov gir myndighetene en plikt til å tilrettelegge for kommunikasjonen mellom parter på et språk hun/han kan kommunisere på (i praksis: Bruk av tolk)
Se lovteksten HER
- Domsstolloven (1915)
Praktisk formål: Regulerer rettsvesenet, dvs Norges domsstoler, men også dommere, embeds- og tjenestemenn, advokater og dets organisering. Domstolloven hjemler også tolkebruken i § 135, 1.ledd.
Se lovteksten HER
Se også utredning fra 2005 kalt ”Rett til tolk – tolking og oversettelse i norsk straffeprosess”
- Straffeprosessloven (1981)
Praktisk formål: Lovregulering av fremgangsmåten i straffesaker, herunder et krav om at tiltalte som ikke forstår norsk godt nok, skal kunne få denne informasjon på sitt språk
Se lovteksten HER
- Krisesenterloven (2009)
Praktisk formål: Foreskriver rett til bruk av tolk for krisesenterets brukere
Se lovteksten HER
- Forvaltningsloven (1967)
Praktisk formål: Veiledningsplikten for ansatte i stat og kommune
Se lovteksten HER
- Lov om sosial tjenester (1991)
Praktisk formål: Bl.a. å ”fremme økonomisk og sosial trygghet, å bedre levevilkårene for vanskeligstilte, å bidra til økt likeverd og likestilling”
Se lovteksten HER
- Lov om pasientrettigheter (1999)
Praktisk formål: Handler om pasientenes rett til medvirkning og tilrettelagt informasjon
Se lovteksten HER
- Lov om spesialisthelsetjenester (1999)
Praktisk formål: Om informasjon: ”Helseinstitusjoner som omfattes av denne lov, har plikt til å gi videre den informasjon som er nødvendig for at allmennheten skal kunne ivareta sine rettigheter” (Mao: Informasjon som gis, skal også være tilgjengelig for personer med annet språk enn norsk)
Se lovteksten HER
- Lov om helsepersonell (1999)
Praktisk formål: F eks §10:…”den som yter helsehjelp, skal gi informasjon til den som har krav på det”
Se lovteksten HER
Ulikt rettspleien, sier helse-og sosiallovgivningen ingenting om ”plikt til å skaffe tolk”.
Tatt i betrakting ovenstående lovreguleringer, hersker det allikevel ingen tvil om at hvis ”fullverdig/likeverdig tilgang til offentlige tjenester” skal ha noen mening, må også dette gjelde de minoritetsspråklige. Tolketjenesten AS har mer om disse poenger i sitt kurs for tolkebrukere. Se oversikt over dette kurs under Opplæring i tolkebruk i menyen til venstre.