Lovreguleringen

Erkjennelsen av at vi lever i et flerkulturelt samfunn er uomtvistelig – og selv om brukerrettighetene har blitt gitt større oppmerksomhet i helse-og sosiallovgivningen de senere årene, er det dog betimelig å spørre om disse rettigheter egentlig kommer de minoritetsspråklige til gode i samme grad.

Innenfor dette store lovfelt er det fortsatt i stor grad den offentlige tjenesteyters skjønn som ligger til grunn for om man velger å bruke tolk eller ikke.

Imidlertid finnes det et lovverk som offentlig sektor skal forholde seg til hva angår tolkebrukers adferd.
I kortversjon dreier det seg om følgende lover og konvensjoner:

  • FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering (1965)

Praktisk formål: Å hindre forskjellsbehandling av individer i et samfunn

Se lovteksten HER

  • Den europeiske menneskerettighetskonvensjon EMK (1950)

Praktisk formål: Å beskytte menneskerettighetene og de grunnleggende friheter.

Retten til bruk av tolk i straffesaker, finnes det lovhjemler for i denne lov. I art 6 ”Retten til en rettferdig rettergang”, avsnitt 3e heter det: (…) å ha vederlagsfri bistand av en tolk hvis han ikke kan forstå eller tale det språk som blir brukt i retten”

Se lovteksten HER

  • Utlendingsloven (2008)

Praktisk formål: Loven har et tredelt formål: Å regulere og kontrollere inn-/utreise og opphold,

tilrettelegge for lovlig bevegelse over landegrenser samt ivaretakelse av rettsikkerheten til utlendingers inn- og utreise, opphold og søknader om tillatelser. Siste, men ikke minst: Å gi rettsvern av utlendinger med krav på beskyttelse ut fra internasjonale forpliktelser (folkeretten).

 

  • 81, 1. ledd i samme lov gir myndighetene en plikt til å tilrettelegge for kommunikasjonen mellom parter på et språk hun/han kan kommunisere på (i praksis: Bruk av tolk)

Se lovteksten HER

  • Domsstolloven (1915)

Praktisk formål: Regulerer rettsvesenet, dvs Norges domsstoler, men også dommere, embeds- og tjenestemenn, advokater og dets organisering. Domstolloven hjemler også tolkebruken i § 135, 1.ledd.

Se lovteksten HER

Se også utredning fra 2005 kalt ”Rett til tolk – tolking og oversettelse i norsk straffeprosess”

  • Straffeprosessloven (1981)

Praktisk formål: Lovregulering av fremgangsmåten i straffesaker, herunder et krav om at tiltalte som ikke forstår norsk godt nok, skal kunne få denne informasjon på sitt språk

Se lovteksten HER

  • Krisesenterloven (2009)

Praktisk formål: Foreskriver rett til bruk av tolk for krisesenterets brukere

Se lovteksten HER

  • Forvaltningsloven (1967)

Praktisk formål: Veiledningsplikten for ansatte i stat og kommune

Se lovteksten HER

  • Lov om sosial tjenester (1991)

Praktisk formål: Bl.a. å ”fremme økonomisk og sosial trygghet, å bedre levevilkårene for vanskeligstilte, å bidra til økt likeverd og likestilling”

Se lovteksten HER

  • Lov om pasientrettigheter (1999)

Praktisk formål: Handler om pasientenes rett til medvirkning og tilrettelagt informasjon

Se lovteksten HER

  • Lov om spesialisthelsetjenester (1999)

Praktisk formål: Om informasjon: ”Helseinstitusjoner som omfattes av denne lov, har plikt til å gi videre den informasjon som er nødvendig for at allmennheten skal kunne ivareta sine rettigheter” (Mao: Informasjon som gis, skal også være tilgjengelig for personer med annet språk enn norsk)
Se lovteksten HER

  • Lov om helsepersonell (1999)

Praktisk formål: F eks §10:…”den som yter helsehjelp, skal gi informasjon til den som har krav på det”
Se lovteksten HER

Ulikt rettspleien, sier helse-og sosiallovgivningen ingenting om ”plikt til å skaffe tolk”.

Tatt i betrakting ovenstående lovreguleringer, hersker det allikevel ingen tvil om at hvis ”fullverdig/likeverdig tilgang til offentlige tjenester” skal ha noen mening, må også dette gjelde de minoritetsspråklige. Tolketjenesten AS har mer om disse poenger i sitt kurs for tolkebrukere. Se oversikt over dette kurs under Opplæring i tolkebruk i menyen til venstre.