Notarialbekreftelse og legalisering

Dokumenter som skal brukes i utlandet

1. Notarialbekreftelse
Dokumenter som skal brukes i utlandet krever i mange tilfeller notarialbekreftelse og legalisering for å være gyldige overfor offentlige myndigheter, organisasjoner eller bedrifter i utlandet. Det norske dokumentet må først bekreftes av Notarius Publicus, som bekrefter utsteders underskrift ved personlig fremmøte og fremvisning av legitimasjon. Dokumenter som er utstedt av norske myndigheter kan også stemples "Fremlagt i original", som bekreftelse på at det er et ekte dokument. Notarius Publicus kan også bekreftes signaturrett og underskrift i firma, leveattest, rett kopi og forsikring på ære og samvittighet. Kompetanse som Notarius Publicus er blant annet gitt til tingrettene, byfogdene, lensmennene og utenrikstjenesten. Stempel fra statsautorisert translatør er sidestilt med notarens stempel.

For mer informasjon, se www.domstol.no


2. Legalisering
Etter notarialbekreftelse og/eller bekreftelse fra statsautorisert translatør, må dokumentet legaliseres. Mange land, blant annet Norge, har undertegnet Haag-konvensjonen av 5.oktober 1961  I Norge er legalisering med apostille delegert til Fylkesmannen.

For landene som ikke er med i ordningen med apostille, må dokumentene først legaliseres i norsk UD og så i vedkommende lands ambassade.

Legalisering er en bekreftelse på at notaren og translatøren innehar stillingen eller kompetansen som er angitt i dokumentet og at de har rett til å utferdige dokumentet. Når disse to trinnene er gjort er dokumentet gyldig for bruk i utlandet.

For mer informasjon: Se www.regjeringen.no